Kredittkortene som tilbys på det norske markedet markedsføres i all hovedsak med å være gebyrfrie. Du som kortholder skal i prinsippet ikke betale en krone for å ha et kredittkort eller flere i lommeboka. Allikevel er kredittkortbransjen svært lukrativ, med en omsetning på mange hundre millioner kroner i året.
Gratis for kortholderen – eller?
Kredittkort markedsføres ofte som gebyrfrie og med rentefri betalingsutsettelse – men likevel er kredittkortbransjen en milliardindustri. Hvordan? Her er de viktigste måtene kredittkortselskapene tjener penger på – og hvordan du unngår å betale dem mer enn nødvendig.
Som nevnt finnes det et stort utvalg av kort på markedet som er det som kalles for gebyrfrie. I bunn og grunn skal du som har et slikt kredittkort ikke betale en krone for å bruke det. Det er også helt sant at det finnes kostnadsfrie kredittkort. Dette avhenger imidlertid av at du bruker kortet ditt på riktig måte.
Tjener kredittkortselskapene penger på skjulte avgifter?
Selv “gebyrfrie” kredittkort kan ha skjulte kostnader. De vanligste gebyrene er:
- Kontantuttak i minibank: Ofte 30–40 kr + prosent av beløpet. Renter løper fra dag én.
- Overføring til konto: Behandles som kontantuttak – med renter og gebyr.
- Valutapåslag i utlandet: 1,75–2,5 % ekstra på hver transaksjon.
- Årsavgift: Noen kort har fortsatt faste årlige kostnader.
Eksempelvis er det vanlig at man kan ta ut kontanter gratis i utlandet med et kredittkort. I og med at kortene gjerne kommer med en reiseforsikring er det mange som velger å bruke kredittkort på ferien. Når man kommer hjem til Norge er det derimot mer vanlig at man må betale et gebyr for å ta ut pengene.
Her er det viktig å være oppmerksom på at det er du som kortholder som er ansvarlig for å fremskaffe informasjonen du trenger. Derfor er det lurt å stille spørsmål om samtlige potensielle gebyrer før du takker ja til et kredittkort. Tjener kredittkortselskapene penger på å skjule avgiftene sine? Nei. Finnes det derimot avgifter som kan være vanskelige å finne frem til? Ja.
Rente på ubetalt kredittkortgjeld: Slik tjener kredittkortselskapene penger
Den desidert største inntektskilden til kreditorer er ubetalt kredittkortgjeld. Husk på at flere av bankene som tilbyr kredittkort også tilbyr usikrede lån. Da vil hovedinntekten ligge i renter på utestående lån. Men ser man på rene inntekter fra kredittkort er det allikevel gjeld som gjenstår utover den rentefrie betalingsperioden som bringer inn mest penger.
Her kommer altså ‘gratisdagene’ du får på et kredittkort inn i bildet. Du som allerede har et kredittkort vet hvordan det fungerer. Du bruker kredittkortet ditt fra den første til den siste dagen i måneden. I den påfølgende måneden, mellom den 15. og den 25. er det forfall på kredittkortfakturaen din. Den klart største inntektskilden for kortutstedere er renter på kredittkortgjeld. Når du ikke betaler hele fakturaen innen forfall, begynner det å løpe renter – ofte mellom 20–30 % effektiv rente. Selv med kredittkort med lav rente så blir dette fort dyrt.
Eksempel: 40.000 kr i kredittkortgjeld med 22,5 % rente gir over 4.500 kr i rentekostnad per år.
Kredittkortbankene tjener flere hundre millioner kroner i året bare på slike renter.
For at kredittkortet skal fortsette å være kostnadsfritt må du betale inn gjelden din før fakturaen forfaller. Når den gjør det begynner nemlig rentene å løpe på utestående beløp. Og denne renten ligger høyt på kredittkort. Det er vanlig med en effektiv årlig rente på mellom 20 % og 30 %.
Slik ser kredittkortgjeld på 40.000 kroner ut over ett år:
Effektiv rente: 22,53 %
Kostnader: 4576 kroner
Total kostnad: 44.576 kroner
Bankens fortjeneste i eksempelet over er altså 4576 kroner. Dersom du ganger dette med de hundre tusenvis av kredittkortkundene som finnes i Norge er det ikke vanskelig å forstå hvordan ting henger sammen. Da tjener kredittkortselskapene penger på gjelden som forfaller vet den rentefrie betalingsperiodens slutt.
Andre inntektskilder: Uttak i minibank med kredittkort
Som vi var inne på tidligere tjener kredittkortselskapene penger på uttak i minibank – i Norge. Det er nemlig helt uvanlig at det tas gebyrer for uttak i utlandet. Du som har tenkt å bruke kredittkortet på reise bør i alle fall sørge for å skaffe deg et kort som ikke gjør det. På den annen side er det uvanlig å finne kort med gratis uttak i Norge.
Dersom du skal ta ut kontanter her hjemme må du regne med å betale et fastsatt gebyr, et prosentgebyr av beløpet du tar ut, eller begge deler. Det kan eksempelvis være 40 kroner + 1,5 % av uttaket. Tar du ut 1000 kroner koster uttaket deg dermed 55 kroner. Småpenger for deg, men store penger for kredittkortselskapene som har tusenvis av kunder.
I tillegg til dette tjener kredittkortselskapene penger på at rentene begynner å løpe umiddelbart på uttaksbeløpet ditt. Husk at kredittkort opererer med kreditt. Dette er lettere å administrere når man har å gjøre med digitale transaksjoner. Når du tar ut penger kan du derimot bruke disse umiddelbart. Derfor må du også betale renter fra dag én.
Tilsvarende er det dersom du bruker kreditten din til å overføre penger til bankkontoen din. Visse kredittkortselskaper tilbyr denne tjenesten. Dette blir også som et uttak fra kredittkortkontoen din, og kommer dermed med gebyrer og løpende renter fra dagen du overfører pengene.
Andre inntektskilder: Valutapåslåg ved bruk i utlandet
Et annet gebyr du vil møte på, også på gebyrfrie kredittkort, er det som kalles for et valutapåslag. Det er som oftest billigere å betale i lokal valuta enn i norske kroner når du drar kortet i utlandet – selv om du ofte vil få tilbud om alternativet. Allikevel betaler du mer enn den aktuelle, løpende valutakursen.
Et valutapåslag er kredittkortselskapenes måte å sikre seg mot svingninger i valutakursene på, som er helt vanlig. Du kan eksempelvis dra kortet ditt når den amerikanske dollaren ligger på 7,9 kroner. Har den flyttet seg opp til 8,4 kroner innen transaksjonen går gjennom har kortutstederen din tapt penger.
Dette er forklaringen til valutapåslaget. Men svingningene kan rimeligvis svinge i bankens favør også. Dermed kan man anse valutapåslag ved bruk i utlandet som en annen inntektskilde for kredittkortselskapene. Vær oppmerksom på at valutapåslag er standard for alle bankkort, uavhengig av om de er kredittkort eller ikke.
Slik unngår du kostnader og utnytter fordelene
Vil du bruke kredittkort smart og gratis? Følg disse tipsene:
✅ Betal hele fakturaen innen forfall – unngå renter helt.
✅ Unngå kontantuttak og overføringer.
✅ Sjekk valutapåslag og gebyrer før utenlandsbruk.
✅ Bruk fordelsprogrammer, kredittkort med cashback, og rabatter smart.
✅ Velg et kort uten årsavgift og skjulte gebyrer.
Det absolutt viktigste og beste tipset for å holde et kredittkort gratis er selvfølgelig å unngå kredittkortgjeld. Dersom man først velger å utsette penger man skylder er det krevende å ikke venne seg til løsningen. Derfor bør du holde orden i kredittkortforbruket ditt. Husk på at det er lånte penger du benytter deg av hver gang du drar kortet.
Videre er det lurt å gjøre seg godt kjent med samtlige gebyrer før duskal søke kredittkort så du vet hva du du takker ja til.
